NEW HAVEN/NEW YORK/LONDON – Mange undrer seg over hvorfor verdens aksjemarkeder ikke har kollapset under pandemien — spesielt i USA, der man ser stadig flere smittetilfeller. Men det er kanskje ikke noe å undre seg over. Et mulig svar finner vi ved å se på det vi kaller «Excess CAPE Yield» (ECY) — et mål som gjør at vi bedre kan forstå aksjemarkedet over tid.
Det er ingen tvil om at psykologi — og forestillinger om det som skjer — har stor innvirkning på verdipapirmarkedene. Som nobelprisvinner Daniel Kahneman har skrevet: “familiarity breeds liking”. Flere familiære forestillinger har gjort seg gjeldende i verdens aksjemarkeder i løpet av 2020, spesielt etter det første koronasjokket i starten av året.
To gjengangere er forestillingen om en V-formet innhenting av økonomien og FOMO («fear of missing out»). Begge kan ha bidratt til å drive markedet til nye høyder. En annen forestilling er hvordan teknologi- og kommunikasjonsaksjene drives opp av at så mange jobber hjemmefra.
NEW HAVEN/NEW YORK/LONDON – Mange undrer seg over hvorfor verdens aksjemarkeder ikke har kollapset under pandemien — spesielt i USA, der man ser stadig flere smittetilfeller. Men det er kanskje ikke noe å undre seg over. Et mulig svar finner vi ved å se på det vi kaller «Excess CAPE Yield» (ECY) — et mål som gjør at vi bedre kan forstå aksjemarkedet over tid.
Det er ingen tvil om at psykologi — og forestillinger om det som skjer — har stor innvirkning på verdipapirmarkedene. Som nobelprisvinner Daniel Kahneman har skrevet: “familiarity breeds liking”. Flere familiære forestillinger har gjort seg gjeldende i verdens aksjemarkeder i løpet av 2020, spesielt etter det første koronasjokket i starten av året.
To gjengangere er forestillingen om en V-formet innhenting av økonomien og FOMO («fear of missing out»). Begge kan ha bidratt til å drive markedet til nye høyder. En annen forestilling er hvordan teknologi- og kommunikasjonsaksjene drives opp av at så mange jobber hjemmefra.