KYIV – Da flere hundre tusen russiske soldater marsjerte inn i Ukraina, 24. februar 2022, markerte det starten på et stort geopolitisk jordskjelv. Dette er den største angrepskrigen på det europeiske kontinentet siden andre verdenskrig – en krig preget av omfattende overgrep og grusomme handlinger. I to år har europeere måttet leve med denne skremmende realiteten.
Russlands handlinger er et klassisk eksempel på den formen for imperialistisk og kolonialistisk aggresjon som fant sted på 1800-tallet. Ukraina blir utsatt for de samme forferdelige lidelsene mange andre land har måttet utstå i fortiden. For Russland har aldri denne krigen dreid seg om ukrainsk nøytralitet, NATO-utvidelse, beskyttelse av den russisktalende befolkningen eller andre fabrikkerte påskudd for å gå til krig.
Russlands president Vladimir Putin har gjentatte ganger hevdet at Ukraina ikke eksisterer som nasjon og at ukrainsk identitet er en kunstig identitet. Krigen dreier seg kun om å utslette en selvstendig stat, å erobre land og gjenopprette herredømmet over et folk som har besluttet å ta skjebnen i egne hender. Russlands imperialistiske ambisjoner er utvilsomt noe som er gjenkjennelig for mange land rundt om i verden som tidligere har vært undertrykt og underlagt kolonistyre.
Konsekvensene av Russlands angrep på Ukraina har gjort seg gjeldende langt utenfor Europas grenser. Krigen har gått ut over matsikkerheten i verden og påvirket prisene på energi. Og under denne krigen har vi vært vitne til enorme desinformasjonskampanjer og omfattende forsøk på å destabilisere andre land politisk. Disse sjokkbølgene har virkelig vært globale. Putin viser vei inn i en stadig mer transaksjonsbasert verden. Han har utplassert leiesoldater fra Wagner-gruppen i Afrika. Han har destabilisert andre land gjennom kupp. Og han har tatt i bruk økonomiske tvangsmidler ved å tilby eller tilbakeholde korn. Flere land står i fare for å oppleve sult som følge av knapphet på korn, en situasjon Putin har bidratt til ved systematisk å brenne kornåkrer i Ukraina, ved å ramme kornlagringsinfrastruktur og ved å blokkere viktige maritime korneksportruter.
Krigen og dens konsekvenser angår derfor alle land. Dersom Russland vinner, vil det sende et svært farlig budskap om at «makten rår». Aggressive makter rundt om i verden vil føle seg fristet til å følge i Russlands fotspor. Dersom det viser seg at aggresjon lønner seg, hva vil forhindre andre stater med territorielle krav fra å forsøke å gjøre noe tilsvarende? Derfor er det i mange asiatiske, afrikanske og latinamerikanske lands interesse at Ukraina vinner krigen.
I siste instans dreier ikke denne krigen seg om «Vesten mot resten». Det er ikke «pro-vestlig» å støtte Ukraina. Det dreier seg om å stå opp mot krig og terror. Det dreier seg om å støtte opp om prinsippet om at internasjonale relasjoner skal være basert på gjensidig respekt. Og det dreier seg om å støtte ukraineres rett til sikkerhet og frihet. Ukraina og EU har en felles forståelse av internasjonale relasjoner og hvilke prinsipper disse bør basere seg på i det 21. århundret – som er det motsatte av det synet Putin og myndighetene i Russland forfekter. Vår visjon er basert på folkeretten, respekt og gjensidighet framfor tvang, bestikkelse og frykt.
Access every new PS commentary, our entire On Point suite of subscriber-exclusive content – including Longer Reads, Insider Interviews, Big Picture/Big Question, and Say More – and the full PS archive.
Subscribe Now
Ingen har større interesse av å få en rask slutt på denne krigen enn Ukraina. Vi ønsker at det skal bli fred igjen på kontinentet vårt. For å oppnå dette, har Ukraina lagt frem forslag til en tipunktsplan – som EU støtter fullt ut. Her ser vi ikke bare for oss en slutt på krigshandlingene, men planen omfatter også forslag til hvordan vi kan sørge for bedre matsikkerhet, atomsikkerhet og energisikkerhet. Vi vil også verne om menneskerettighetene, miljøet og internasjonal rett. Og vi oppfordrer til økt respekt for FN-pakten.
Denne formelen er det eneste seriøse fredsforslaget på forhandlingsbordet. Og vi oppfordrer alle land som ønsker fred til å bli med på å sette planen ut i livet. Ukraina organiserer nå en global fredskonferanse i Sveits. EU støtter aktivt opp om denne prosessen. Ledere fra land rundt om i verden vil sammen utarbeide en felles visjon for en rettferdig fred i Ukraina basert på FN-pakten. Russland vil så bli presentert for denne konsoliderte internasjonale forståelsen, som representerer flertallet i verden. Russland vil ikke ha noe annet valg enn å engasjere seg i god tro.
Nå som krigen går inn i sitt tredje år, er budskapet vi kommer med at vi møter aggresjon og terror med styrke og utholdenhet. Vi kan ikke og vil ikke la aggresjon lønne seg i det 21. århundret. Vi vil i stedet mobilisere mot aggresjon. Den eneste måten en rettferdig fred kan oppnås på, er ved å støtte Ukraina enda mer målbevisst. EU har gjort nettopp dette de siste månedene. Og EU er klar for å øke hjelpen til Ukraina ytterligere i 2024.
Vårt felles mål er å sørge for at Ukraina kan snu krigen i egen favør slik at en rettferdig fred kan oppnås så fort som mulig. Verdenssamfunnets støtte er avgjørende for å oppnå dette resultatet. Det er i alles interesse at folkeretten forsvares og at samarbeid har høyeste prioritet. Vi må ikke vende tilbake til en dyster fortid preget av militær aggresjon, imperialisme og kolonialisme – verken i Europa eller i andre deler av verden.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
Former US President Donald Trump, whose preference for lower interest rates and a weaker dollar was evident during his first term, is reportedly planning to override the Federal Reserve’s independence if he returns to the White House in 2025. The result would be a toxic inflationary cocktail.
thinks the presumptive GOP nominee’s policies reflect an outdated understanding of the economy.
Why are there such high expectations for the ruling Bharatiya Janata Party in India’s ongoing parliamentary election? Simply put, the party is far better organized than its rivals, and its leader, Narendra Modi, is undeniably the most charismatic Indian prime minister in recent memory.
ennumerates the reasons why the ruling party has come to dominate the country’s electoral landscape.
KYIV – Da flere hundre tusen russiske soldater marsjerte inn i Ukraina, 24. februar 2022, markerte det starten på et stort geopolitisk jordskjelv. Dette er den største angrepskrigen på det europeiske kontinentet siden andre verdenskrig – en krig preget av omfattende overgrep og grusomme handlinger. I to år har europeere måttet leve med denne skremmende realiteten.
Russlands handlinger er et klassisk eksempel på den formen for imperialistisk og kolonialistisk aggresjon som fant sted på 1800-tallet. Ukraina blir utsatt for de samme forferdelige lidelsene mange andre land har måttet utstå i fortiden. For Russland har aldri denne krigen dreid seg om ukrainsk nøytralitet, NATO-utvidelse, beskyttelse av den russisktalende befolkningen eller andre fabrikkerte påskudd for å gå til krig.
Russlands president Vladimir Putin har gjentatte ganger hevdet at Ukraina ikke eksisterer som nasjon og at ukrainsk identitet er en kunstig identitet. Krigen dreier seg kun om å utslette en selvstendig stat, å erobre land og gjenopprette herredømmet over et folk som har besluttet å ta skjebnen i egne hender. Russlands imperialistiske ambisjoner er utvilsomt noe som er gjenkjennelig for mange land rundt om i verden som tidligere har vært undertrykt og underlagt kolonistyre.
Konsekvensene av Russlands angrep på Ukraina har gjort seg gjeldende langt utenfor Europas grenser. Krigen har gått ut over matsikkerheten i verden og påvirket prisene på energi. Og under denne krigen har vi vært vitne til enorme desinformasjonskampanjer og omfattende forsøk på å destabilisere andre land politisk. Disse sjokkbølgene har virkelig vært globale. Putin viser vei inn i en stadig mer transaksjonsbasert verden. Han har utplassert leiesoldater fra Wagner-gruppen i Afrika. Han har destabilisert andre land gjennom kupp. Og han har tatt i bruk økonomiske tvangsmidler ved å tilby eller tilbakeholde korn. Flere land står i fare for å oppleve sult som følge av knapphet på korn, en situasjon Putin har bidratt til ved systematisk å brenne kornåkrer i Ukraina, ved å ramme kornlagringsinfrastruktur og ved å blokkere viktige maritime korneksportruter.
Krigen og dens konsekvenser angår derfor alle land. Dersom Russland vinner, vil det sende et svært farlig budskap om at «makten rår». Aggressive makter rundt om i verden vil føle seg fristet til å følge i Russlands fotspor. Dersom det viser seg at aggresjon lønner seg, hva vil forhindre andre stater med territorielle krav fra å forsøke å gjøre noe tilsvarende? Derfor er det i mange asiatiske, afrikanske og latinamerikanske lands interesse at Ukraina vinner krigen.
I siste instans dreier ikke denne krigen seg om «Vesten mot resten». Det er ikke «pro-vestlig» å støtte Ukraina. Det dreier seg om å stå opp mot krig og terror. Det dreier seg om å støtte opp om prinsippet om at internasjonale relasjoner skal være basert på gjensidig respekt. Og det dreier seg om å støtte ukraineres rett til sikkerhet og frihet. Ukraina og EU har en felles forståelse av internasjonale relasjoner og hvilke prinsipper disse bør basere seg på i det 21. århundret – som er det motsatte av det synet Putin og myndighetene i Russland forfekter. Vår visjon er basert på folkeretten, respekt og gjensidighet framfor tvang, bestikkelse og frykt.
Subscribe to PS Digital
Access every new PS commentary, our entire On Point suite of subscriber-exclusive content – including Longer Reads, Insider Interviews, Big Picture/Big Question, and Say More – and the full PS archive.
Subscribe Now
Ingen har større interesse av å få en rask slutt på denne krigen enn Ukraina. Vi ønsker at det skal bli fred igjen på kontinentet vårt. For å oppnå dette, har Ukraina lagt frem forslag til en tipunktsplan – som EU støtter fullt ut. Her ser vi ikke bare for oss en slutt på krigshandlingene, men planen omfatter også forslag til hvordan vi kan sørge for bedre matsikkerhet, atomsikkerhet og energisikkerhet. Vi vil også verne om menneskerettighetene, miljøet og internasjonal rett. Og vi oppfordrer til økt respekt for FN-pakten.
Denne formelen er det eneste seriøse fredsforslaget på forhandlingsbordet. Og vi oppfordrer alle land som ønsker fred til å bli med på å sette planen ut i livet. Ukraina organiserer nå en global fredskonferanse i Sveits. EU støtter aktivt opp om denne prosessen. Ledere fra land rundt om i verden vil sammen utarbeide en felles visjon for en rettferdig fred i Ukraina basert på FN-pakten. Russland vil så bli presentert for denne konsoliderte internasjonale forståelsen, som representerer flertallet i verden. Russland vil ikke ha noe annet valg enn å engasjere seg i god tro.
Nå som krigen går inn i sitt tredje år, er budskapet vi kommer med at vi møter aggresjon og terror med styrke og utholdenhet. Vi kan ikke og vil ikke la aggresjon lønne seg i det 21. århundret. Vi vil i stedet mobilisere mot aggresjon. Den eneste måten en rettferdig fred kan oppnås på, er ved å støtte Ukraina enda mer målbevisst. EU har gjort nettopp dette de siste månedene. Og EU er klar for å øke hjelpen til Ukraina ytterligere i 2024.
Vårt felles mål er å sørge for at Ukraina kan snu krigen i egen favør slik at en rettferdig fred kan oppnås så fort som mulig. Verdenssamfunnets støtte er avgjørende for å oppnå dette resultatet. Det er i alles interesse at folkeretten forsvares og at samarbeid har høyeste prioritet. Vi må ikke vende tilbake til en dyster fortid preget av militær aggresjon, imperialisme og kolonialisme – verken i Europa eller i andre deler av verden.
Oversatt av Marius Gustavson