WASHINGTON D.C. – NATOs toppmøte i Washington i juli markerer alliansens 75-årsjubileum. Det finner sted på et kritisk tidspunkt. I dag blir den globale stabiliteten utfordret av langt mer enn konvensjonelle militære trusler. NATO må konfrontere strømmen av desinformasjon som undergraver alliansens samhold og verdier. Mer spesifikt må medlemslandene forhindre fiendtlige autoritære regimer fra å manipulere folkeopinionen ved å utnytte teknologi som kan brukes til «kognitiv krigføring».
Det er derfor forventet at deltakerne under det kommende toppmøtet i hovedsak vil drøfte krigen i Ukraina og hvor viktig det er at NATOs kollektive forsvar tilpasser seg dagens realiteter, spesielt dagens informasjonsøkosystem. Russlands brutale angrepskrig har vist hvor stor trussel kognitiv krigføring kan være. Myndighetene i Moskva har iverksatt en massiv kampanje på sosiale medier med mål om å spre falske narrativer, nøre opp under anti-vestlige og anti-demokratiske holdninger og undergrave NATOs største styrke: samholdet.
Informasjonskrig er riktignok ikke noe nytt. Under den kalde krigen identifiserte og motarbeidet NATO Sovjetunionens forsøk på å bruke propaganda og desinformasjon for å svekke vestlige demokratier. Siden den gang har imidlertid den digitale revolusjonen og den påfølgende fremveksten av kunstig intelligens forsterket problemet og gjort det mulig for aktører med dårlige hensikter å produsere og spre deepfakes og andre former for AI-basert innhold i en hastighet og et omfang man aldri har sett før.
Mens disse nye og kraftige verktøyene kan gi betydelige økonomiske fordeler, kan de også være farlige våpen. Fiendtlige makter, som Russland, bruker allerede desinformasjon for å påvirke den offentlige debatten i demokratiske land – og bidra til økt polarisering i disse landene, svekke tilliten til landenes institusjoner og svekke deres evne til å håndtere felles utfordringer. Dette supervalgåret, der halvparten av verdens befolkning går til valgurnene, gir NATOs motstandere en unik mulighet til å undergrave demokratiske prosesser og bidra til økt politisk ustabilitet.
NATOs medlemsland må konfrontere trusselen fra AI-basert desinformasjon direkte. Dette krever mer enn den nåværende reaktive tilnærmingen, som først og fremst går ut på å tilbakevise usannheter. Alliansen må utvikle en omfattende kollektiv forsvarsdoktrine der informasjonsøkosystemet blir ansett som en viktig front i kampen for å beskytte demokratiske samfunn.
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: Age of Extremes, is here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Premium now.
Subscribe Now
For det første: NATO må utvikle evnen til å overvåke og analysere desinformasjon i sanntid. Å investere i verktøy for etterretning basert på åpne kilder (open-source intelligence - OSINT) og samarbeide med teknologiselskaper er avgjørende for å utvikle den nødvendige tekniske ekspertisen til å identifisere og motvirke skadelige påvirkningskampanjer. Mer spesifikt: NATO må investere i verktøy som kan brukes til å undersøke om innhold er autentisk og hvem som står bak – som store språkmodeller (LLMs), AI-baserte klassifiseringsverktøy og naturlig språkbehandling for sentimentanalyse – som kan identifisere AI-generert eller -endret innhold.
For det andre: Effektiv bekjempelse av desinformasjon krever rask, smidig og vidtrekkende strategisk kommunikasjon. Med dette som formål må NATO proaktivt fremme sine interesser og sitt oppdrag, fremheve autoritære regimers feil og tilby sitt eget positive narrativ.
Men for å gjøre dette effektivt, må NATO også ta denne kampen i sine motstanderes informasjonsøkosystemer. Ved aktivt å fremheve de skadelige aktivitetene til autoritære regimer på deres egne digitale plattformer, kan NATO undergrave autokratenes narrativer og avsløre deres taktikker. Samtidig: Ved å forsterke uavhengige stemmer på disse plattformene, kan man skape en kraftig multiplikatoreffekt og fremme større motstandskraft mot propaganda og desinformasjon.
For det tredje: NATO må etablere samarbeidsorienterte relasjoner med nasjonale myndigheter, private selskaper og sivilsamfunnsorganisasjoner for å bekjempe desinformasjonskampanjer – fordi disse kampanjene overskrider nasjonale grenser. Med disse partnerskapene bør man satse på å utvikle felles standarder, varslingssystemer (som fanger opp farer på et tidlig tidspunkt), koordinert respons på massive desinformasjonskampanjer og mekanismer for å spore og dempe skadelige aktiviteter på tvers av mange ulike informasjonsmiljøer. Som den samordnede innsatsen for å bekjempe russisk desinformasjon om Ukraina viser, er kontinuerlig samarbeid avgjørende.
Til slutt: Det beste forsvaret mot desinformasjon er å sørge for en informert og kritisk tenkende befolkning. Ved å støtte programmer som fremmer mediekyndighet og digital kompetanse, slik de allerede har iverksatt i Finland, kan NATO bidra til å gjøre befolkningen bedre i stand til å stå imot propaganda og velgermanipulering.
NATO vil også trenge nye organisatoriske strukturer for å sette denne strategien ut i livet. Til å begynne med bør alliansen opprette en desinformasjonsenhet med ansvar for å koordinere etterretning, lede arbeidet med å slå tilbake propaganda, som kommer utenfra, og bygge strategiske partnerskap. En slik enhet kan dra nytte av etterretningsalliansen Five Eyes (USA, Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada) samt arbeidet til Europol – EUs organisasjon for kriminalitetsbekjempelse og politisamarbeid – for å styrke og utvide nettverkene for informasjonsdeling.
Gitt trusselen fra den fremvoksende «disrupsjonsaksen» – bestående av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea – må NATO kombinere sin militære ekspertise med like sofistikerte mekanismer for å beskytte medlemmenes informasjonssystemer mot kognitiv krigføring. Medlemslandene bør bruke det kommende toppmøtet i Washington til å gjøre denne tilnærmingen til en topp prioritet. Å håndtere desinformasjon på en god måte handler ikke bare om å beskytte det offentlige debattklimaet. Det handler også om å forsvare selve fundamentet for frihet og sikkerhet. Det er en mulighet vi ikke har råd til å gå glipp av, fordi det som står på spill, er en kamp vi ikke har råd til å tape.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
Labour leader Keir Starmer’s incoming cabinet has more people of working-class origin than any British cabinet that came before it, and this remarkable feature will surely bear on policymaking. However, various countervailing forces will moderate any latent impulse to veer sharply to the left.
explain how the socioeconomic backgrounds of Labour’s cabinet members will, and will not, bear on policymaking.
If Russia, Saudi Arabia, and the world’s other large oil producers were to shift away from settling their oil trade in dollars, the implications for other commodity markets, global trade patterns, and financial stability would be enormous. But how plausible is this scenario in the foreseeable future?
considers whether Saudi Arabia would ever move away from invoicing its oil trade in US dollars.
WASHINGTON D.C. – NATOs toppmøte i Washington i juli markerer alliansens 75-årsjubileum. Det finner sted på et kritisk tidspunkt. I dag blir den globale stabiliteten utfordret av langt mer enn konvensjonelle militære trusler. NATO må konfrontere strømmen av desinformasjon som undergraver alliansens samhold og verdier. Mer spesifikt må medlemslandene forhindre fiendtlige autoritære regimer fra å manipulere folkeopinionen ved å utnytte teknologi som kan brukes til «kognitiv krigføring».
Det er derfor forventet at deltakerne under det kommende toppmøtet i hovedsak vil drøfte krigen i Ukraina og hvor viktig det er at NATOs kollektive forsvar tilpasser seg dagens realiteter, spesielt dagens informasjonsøkosystem. Russlands brutale angrepskrig har vist hvor stor trussel kognitiv krigføring kan være. Myndighetene i Moskva har iverksatt en massiv kampanje på sosiale medier med mål om å spre falske narrativer, nøre opp under anti-vestlige og anti-demokratiske holdninger og undergrave NATOs største styrke: samholdet.
Informasjonskrig er riktignok ikke noe nytt. Under den kalde krigen identifiserte og motarbeidet NATO Sovjetunionens forsøk på å bruke propaganda og desinformasjon for å svekke vestlige demokratier. Siden den gang har imidlertid den digitale revolusjonen og den påfølgende fremveksten av kunstig intelligens forsterket problemet og gjort det mulig for aktører med dårlige hensikter å produsere og spre deepfakes og andre former for AI-basert innhold i en hastighet og et omfang man aldri har sett før.
Mens disse nye og kraftige verktøyene kan gi betydelige økonomiske fordeler, kan de også være farlige våpen. Fiendtlige makter, som Russland, bruker allerede desinformasjon for å påvirke den offentlige debatten i demokratiske land – og bidra til økt polarisering i disse landene, svekke tilliten til landenes institusjoner og svekke deres evne til å håndtere felles utfordringer. Dette supervalgåret, der halvparten av verdens befolkning går til valgurnene, gir NATOs motstandere en unik mulighet til å undergrave demokratiske prosesser og bidra til økt politisk ustabilitet.
NATOs medlemsland må konfrontere trusselen fra AI-basert desinformasjon direkte. Dette krever mer enn den nåværende reaktive tilnærmingen, som først og fremst går ut på å tilbakevise usannheter. Alliansen må utvikle en omfattende kollektiv forsvarsdoktrine der informasjonsøkosystemet blir ansett som en viktig front i kampen for å beskytte demokratiske samfunn.
Flere viktige endringer er nødvendige.
Secure your copy of PS Quarterly: Age of Extremes
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: Age of Extremes, is here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, subscribe to PS Premium now.
Subscribe Now
For det første: NATO må utvikle evnen til å overvåke og analysere desinformasjon i sanntid. Å investere i verktøy for etterretning basert på åpne kilder (open-source intelligence - OSINT) og samarbeide med teknologiselskaper er avgjørende for å utvikle den nødvendige tekniske ekspertisen til å identifisere og motvirke skadelige påvirkningskampanjer. Mer spesifikt: NATO må investere i verktøy som kan brukes til å undersøke om innhold er autentisk og hvem som står bak – som store språkmodeller (LLMs), AI-baserte klassifiseringsverktøy og naturlig språkbehandling for sentimentanalyse – som kan identifisere AI-generert eller -endret innhold.
For det andre: Effektiv bekjempelse av desinformasjon krever rask, smidig og vidtrekkende strategisk kommunikasjon. Med dette som formål må NATO proaktivt fremme sine interesser og sitt oppdrag, fremheve autoritære regimers feil og tilby sitt eget positive narrativ.
Men for å gjøre dette effektivt, må NATO også ta denne kampen i sine motstanderes informasjonsøkosystemer. Ved aktivt å fremheve de skadelige aktivitetene til autoritære regimer på deres egne digitale plattformer, kan NATO undergrave autokratenes narrativer og avsløre deres taktikker. Samtidig: Ved å forsterke uavhengige stemmer på disse plattformene, kan man skape en kraftig multiplikatoreffekt og fremme større motstandskraft mot propaganda og desinformasjon.
For det tredje: NATO må etablere samarbeidsorienterte relasjoner med nasjonale myndigheter, private selskaper og sivilsamfunnsorganisasjoner for å bekjempe desinformasjonskampanjer – fordi disse kampanjene overskrider nasjonale grenser. Med disse partnerskapene bør man satse på å utvikle felles standarder, varslingssystemer (som fanger opp farer på et tidlig tidspunkt), koordinert respons på massive desinformasjonskampanjer og mekanismer for å spore og dempe skadelige aktiviteter på tvers av mange ulike informasjonsmiljøer. Som den samordnede innsatsen for å bekjempe russisk desinformasjon om Ukraina viser, er kontinuerlig samarbeid avgjørende.
Til slutt: Det beste forsvaret mot desinformasjon er å sørge for en informert og kritisk tenkende befolkning. Ved å støtte programmer som fremmer mediekyndighet og digital kompetanse, slik de allerede har iverksatt i Finland, kan NATO bidra til å gjøre befolkningen bedre i stand til å stå imot propaganda og velgermanipulering.
NATO vil også trenge nye organisatoriske strukturer for å sette denne strategien ut i livet. Til å begynne med bør alliansen opprette en desinformasjonsenhet med ansvar for å koordinere etterretning, lede arbeidet med å slå tilbake propaganda, som kommer utenfra, og bygge strategiske partnerskap. En slik enhet kan dra nytte av etterretningsalliansen Five Eyes (USA, Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada) samt arbeidet til Europol – EUs organisasjon for kriminalitetsbekjempelse og politisamarbeid – for å styrke og utvide nettverkene for informasjonsdeling.
Gitt trusselen fra den fremvoksende «disrupsjonsaksen» – bestående av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea – må NATO kombinere sin militære ekspertise med like sofistikerte mekanismer for å beskytte medlemmenes informasjonssystemer mot kognitiv krigføring. Medlemslandene bør bruke det kommende toppmøtet i Washington til å gjøre denne tilnærmingen til en topp prioritet. Å håndtere desinformasjon på en god måte handler ikke bare om å beskytte det offentlige debattklimaet. Det handler også om å forsvare selve fundamentet for frihet og sikkerhet. Det er en mulighet vi ikke har råd til å gå glipp av, fordi det som står på spill, er en kamp vi ikke har råd til å tape.
Oversatt av Marius Gustavson