PARIS/MÜNCHEN – Institusjonelle investorer bidrar stadig mer i arbeidet med å oppnå netto nullutslipp innen 2050. Enkelte har allerede gjort endringer i sine porteføljer og tar mer hensyn til klima i sine investeringsbeslutninger. FN har opprettet en internasjonal allianse bestående av institusjonelle investorer (Net-Zero Asset Owner Alliance), som en av oss leder. Per i dag er 46 medlemmer med i alliansen, deriblant pensjonsfond og forsikringsselskaper, som til sammen representerer rundt 6.700 milliarder dollar i forvaltede midler.
Tiltakene som iverksettes dette tiåret, vil være avgjørende for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050. 23 av alliansens medlemmer har kunngjort utslippsmål for 2025. Det betyr at de har forpliktet seg til å iverksette strakstiltak. De siste fem medlemmene som er pålagt å fastsette utslippsmål i år, kommer til å kunngjøre tilsvarende midlertidige mål i løpet av kort tid. Også kapitalforvaltnings- og banksektoren, som til sammen representerer henholdsvis 43.000 og 37.000 milliarder dollar i forvaltede midler, iverksetter nå netto nullutslippstiltak. Men statlige investeringsfond, som representerer rundt 10.000 milliarder dollar i forvaltede midler, glimrer med sitt fravær. Dette skjer selv om flere av disse fondene er eid av myndigheter som har vedtatt ambisiøse klimamål.
I dagens internasjonale avtaler måles klimagassutslipp på nasjonalt nivå. Dermed oppgis for lave tall for det potensielle karbonavtrykket til land med store finansielle verdier i utlandet. For eksempel er verdien på det norske oljefondet tre ganger så stort som den norske økonomien, og karbonutslippene knyttet til fondets aksjeportefølje er rundt dobbelt så store som de samlede nasjonale norske utslippene.
Men dette gjelder ikke bare Norge. Ifølge en nylig publisert rapport av det internasjonale forumet for statlige investeringsfond (IFSWF) sakker slike statseide fond akterut i den internasjonale utviklingen. Rundt tre fjerdedeler av disse fondene rapporterer at mindre enn 10 % av verdipapirene er kjøpt som følge av klimarelaterte strategier, mens bare 14 % har kvittet seg med verdipapirer grunnet klima- eller miljømål. Rundt en fjerdedel av statseide fond knytter klimatiltak til et mer omfattende ESG-rammeverk for bærekraft (Environmental, SocialandGovernance). Men det er bare 12 % som eksplisitt tar beslutninger ut fra konkrete klimatiltak.
IFSWF har ikke nedfelt spesifikke bærekraftskrav til de statseide fondene i sine egne generelle retningslinjer («Santiagoprinsippene»). Men myndigheter i de landene som har statseide fond, bør se FNs klimakonferanse i Glasgow (COP26) i november som en mulighet til å fullt ut forplikte seg til netto nullutslipp.
Det er flere grunner til at de bør gjøre det. For det første, er målet om netto nullutslipp i ferd med å bli en generell forventning til alle store institusjonelle investorer. Hvis et lands myndigheter velger å ikke forplikte sitt statseide fond til dette målet, vil det opptre som en gratispassasjer og overlate jobben til en stadig større andel av den private finanssektoren som er i ferd med å bli grønn — noe som vil være et stort paradoks for klimafinansieringen.
Secure your copy of PS Quarterly: The Year Ahead 2025
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: The Year Ahead 2025, is almost here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, upgrade to PS Digital Plus now at a special discounted rate.
Subscribe Now
For det andre, gir det lite mening for nasjonale myndigheter, som ønsker en konsekvent klimapolitikk, å skille ut klimagassutslippene knyttet til aksjene som de statseide fondene har i sin portefølje fra de overordnede klimamålene. Det nasjonale fokuset i internasjonale klimaavtaler bør ikke forstås som en fribillett for utslipp knyttet til utenlandske investeringer. I stedet bør myndighetene bruke den finansielle tyngden til de statseide fondene som en pådriver i den internasjonale klimakampen.
Sist, men ikke minst, utgjør skiftet til en lavkarbonøkonomi den største investeringsmuligheten på flere tiår. Skiftet fra en «brun» til en «grønn» økonomi vil kreve endringer i et omfang som tilsvarer en ny industriell revolusjon; de som skaper nye markeder eller som entrer disse markedene på et tidlig tidspunkt vil kunne tjene svært mye på det.
New Zealands pensjonsfond, som er et av de få statseide fondene med et eksplisitt utslippsreduksjonsmål, har allerede begynt å benytte seg av disse nye mulighetene. Mellom 2017 og 2020 genererte fondets lavkarbonportefølje (som utgjør 40 % av fondets totale verdier) en avkastning som var 0,6 % høyere enn fondets standardportefølje. I motsetning til dette, gikk det norske oljefondet glipp av 126 milliarder dollar i potensiell avkastning i løpet av samme periode, fordi det investerte i olje og gass framfor grønne aksjer.
Fordi mange land med statseide fond historisk har vært avhengige av sin olje- og gassnæring, vil skiftet bort fra fossile drivstoff utsette dem for større økonomisk risiko. Men myndigheter kan dempe denne risikoen ved å tilpasse sine statseide fond til klimamålene. Dersom porteføljen tilpasses disse målene, vil disse landenes myndigheter begynne å frakoble sin nasjonale økonomiske vekst fra avkastningen i de statseide fondene, noe som i sin tur vil gjøre den nasjonale økonomien mer robust.
Statseide fond og andre institusjonelle investorer kan ikke lenger stå på sidelinjen i den globale klimakampen. Det er heller ikke nok å kun se på klimarelatert porteføljerisiko samtidig som man ser bort fra fondets samlede innvirkning på klimaet. Dersom de statseide fondene virkelig skulle ta situasjonen på alvor og bli medlem av nullutslippsalliansen (Net-Zero Asset Owner Alliance), vil de bli pålagt å sette mer ambisiøse utslippsmål hvert femte år. De må også rapportere årlig om hvor langt de har kommet i arbeidet med å møte disse målene (i tillegg til standard finansiell rapportering). Vi vil også forvente at de ikke bare vil investere i grønne verdipapirer, men også (og langt viktigere) utvikle nye bærekraftige verdipapirer selv.
Land som Frankrike, Irland, New Zealand, Norge, Singapore og De forente arabiske emirater har et godt utgangspunkt for å lede an en global bevegelse blant de statseide fondene i retning av å forplikte seg til netto nullutslipp under FNs klimakonferanse (COP26). Dersom de gjør dette, vil andre fond med store investeringsteam og sofistikerte operasjoner raskt følge etter. Og de med mindre ressurser vil, får man håpe, følge etter disse.
De fleste statseide fond ble etablert for å spare til framtidige generasjoner. Det sier seg selv at disse fondene bør bidra til å bevare klimaet som disse framtidige generasjonene vil være avhengige av.
Synspunktene i denne artikkelen tilhører forfatterne og representerer ikke nødvendigvis synspunktene til OECD.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
To prevent unnecessary deaths from treatable diseases, the World Health Organization must be empowered to fulfill its mandate as the leading global emergency responder. If its $7.1 billion fundraising campaign falls short, we risk being caught unprepared again when the next pandemic arrives.
calls on wealthy countries to ensure that the World Health Organization can confront emerging threats.
Not only did Donald Trump win last week’s US presidential election decisively – winning some three million more votes than his opponent, Vice President Kamala Harris – but the Republican Party he now controls gained majorities in both houses on Congress. Given the far-reaching implications of this result – for both US democracy and global stability – understanding how it came about is essential.
Log in/Register
Please log in or register to continue. Registration is free and requires only your email address.
PARIS/MÜNCHEN – Institusjonelle investorer bidrar stadig mer i arbeidet med å oppnå netto nullutslipp innen 2050. Enkelte har allerede gjort endringer i sine porteføljer og tar mer hensyn til klima i sine investeringsbeslutninger. FN har opprettet en internasjonal allianse bestående av institusjonelle investorer (Net-Zero Asset Owner Alliance), som en av oss leder. Per i dag er 46 medlemmer med i alliansen, deriblant pensjonsfond og forsikringsselskaper, som til sammen representerer rundt 6.700 milliarder dollar i forvaltede midler.
Tiltakene som iverksettes dette tiåret, vil være avgjørende for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050. 23 av alliansens medlemmer har kunngjort utslippsmål for 2025. Det betyr at de har forpliktet seg til å iverksette strakstiltak. De siste fem medlemmene som er pålagt å fastsette utslippsmål i år, kommer til å kunngjøre tilsvarende midlertidige mål i løpet av kort tid. Også kapitalforvaltnings- og banksektoren, som til sammen representerer henholdsvis 43.000 og 37.000 milliarder dollar i forvaltede midler, iverksetter nå netto nullutslippstiltak. Men statlige investeringsfond, som representerer rundt 10.000 milliarder dollar i forvaltede midler, glimrer med sitt fravær. Dette skjer selv om flere av disse fondene er eid av myndigheter som har vedtatt ambisiøse klimamål.
I dagens internasjonale avtaler måles klimagassutslipp på nasjonalt nivå. Dermed oppgis for lave tall for det potensielle karbonavtrykket til land med store finansielle verdier i utlandet. For eksempel er verdien på det norske oljefondet tre ganger så stort som den norske økonomien, og karbonutslippene knyttet til fondets aksjeportefølje er rundt dobbelt så store som de samlede nasjonale norske utslippene.
Men dette gjelder ikke bare Norge. Ifølge en nylig publisert rapport av det internasjonale forumet for statlige investeringsfond (IFSWF) sakker slike statseide fond akterut i den internasjonale utviklingen. Rundt tre fjerdedeler av disse fondene rapporterer at mindre enn 10 % av verdipapirene er kjøpt som følge av klimarelaterte strategier, mens bare 14 % har kvittet seg med verdipapirer grunnet klima- eller miljømål. Rundt en fjerdedel av statseide fond knytter klimatiltak til et mer omfattende ESG-rammeverk for bærekraft (Environmental, SocialandGovernance). Men det er bare 12 % som eksplisitt tar beslutninger ut fra konkrete klimatiltak.
IFSWF har ikke nedfelt spesifikke bærekraftskrav til de statseide fondene i sine egne generelle retningslinjer («Santiagoprinsippene»). Men myndigheter i de landene som har statseide fond, bør se FNs klimakonferanse i Glasgow (COP26) i november som en mulighet til å fullt ut forplikte seg til netto nullutslipp.
Det er flere grunner til at de bør gjøre det. For det første, er målet om netto nullutslipp i ferd med å bli en generell forventning til alle store institusjonelle investorer. Hvis et lands myndigheter velger å ikke forplikte sitt statseide fond til dette målet, vil det opptre som en gratispassasjer og overlate jobben til en stadig større andel av den private finanssektoren som er i ferd med å bli grønn — noe som vil være et stort paradoks for klimafinansieringen.
Secure your copy of PS Quarterly: The Year Ahead 2025
The newest issue of our magazine, PS Quarterly: The Year Ahead 2025, is almost here. To gain digital access to all of the magazine’s content, and receive your print copy, upgrade to PS Digital Plus now at a special discounted rate.
Subscribe Now
For det andre, gir det lite mening for nasjonale myndigheter, som ønsker en konsekvent klimapolitikk, å skille ut klimagassutslippene knyttet til aksjene som de statseide fondene har i sin portefølje fra de overordnede klimamålene. Det nasjonale fokuset i internasjonale klimaavtaler bør ikke forstås som en fribillett for utslipp knyttet til utenlandske investeringer. I stedet bør myndighetene bruke den finansielle tyngden til de statseide fondene som en pådriver i den internasjonale klimakampen.
Sist, men ikke minst, utgjør skiftet til en lavkarbonøkonomi den største investeringsmuligheten på flere tiår. Skiftet fra en «brun» til en «grønn» økonomi vil kreve endringer i et omfang som tilsvarer en ny industriell revolusjon; de som skaper nye markeder eller som entrer disse markedene på et tidlig tidspunkt vil kunne tjene svært mye på det.
New Zealands pensjonsfond, som er et av de få statseide fondene med et eksplisitt utslippsreduksjonsmål, har allerede begynt å benytte seg av disse nye mulighetene. Mellom 2017 og 2020 genererte fondets lavkarbonportefølje (som utgjør 40 % av fondets totale verdier) en avkastning som var 0,6 % høyere enn fondets standardportefølje. I motsetning til dette, gikk det norske oljefondet glipp av 126 milliarder dollar i potensiell avkastning i løpet av samme periode, fordi det investerte i olje og gass framfor grønne aksjer.
Fordi mange land med statseide fond historisk har vært avhengige av sin olje- og gassnæring, vil skiftet bort fra fossile drivstoff utsette dem for større økonomisk risiko. Men myndigheter kan dempe denne risikoen ved å tilpasse sine statseide fond til klimamålene. Dersom porteføljen tilpasses disse målene, vil disse landenes myndigheter begynne å frakoble sin nasjonale økonomiske vekst fra avkastningen i de statseide fondene, noe som i sin tur vil gjøre den nasjonale økonomien mer robust.
Statseide fond og andre institusjonelle investorer kan ikke lenger stå på sidelinjen i den globale klimakampen. Det er heller ikke nok å kun se på klimarelatert porteføljerisiko samtidig som man ser bort fra fondets samlede innvirkning på klimaet. Dersom de statseide fondene virkelig skulle ta situasjonen på alvor og bli medlem av nullutslippsalliansen (Net-Zero Asset Owner Alliance), vil de bli pålagt å sette mer ambisiøse utslippsmål hvert femte år. De må også rapportere årlig om hvor langt de har kommet i arbeidet med å møte disse målene (i tillegg til standard finansiell rapportering). Vi vil også forvente at de ikke bare vil investere i grønne verdipapirer, men også (og langt viktigere) utvikle nye bærekraftige verdipapirer selv.
Land som Frankrike, Irland, New Zealand, Norge, Singapore og De forente arabiske emirater har et godt utgangspunkt for å lede an en global bevegelse blant de statseide fondene i retning av å forplikte seg til netto nullutslipp under FNs klimakonferanse (COP26). Dersom de gjør dette, vil andre fond med store investeringsteam og sofistikerte operasjoner raskt følge etter. Og de med mindre ressurser vil, får man håpe, følge etter disse.
De fleste statseide fond ble etablert for å spare til framtidige generasjoner. Det sier seg selv at disse fondene bør bidra til å bevare klimaet som disse framtidige generasjonene vil være avhengige av.
Synspunktene i denne artikkelen tilhører forfatterne og representerer ikke nødvendigvis synspunktene til OECD.
Oversatt av Marius Gustavson