LONDON – Selv om vi bare befinner oss noen uker inn i Trumps andre presidentperiode, er tiden allerede inne for å spørre: Hva vil det si å gjøre USA storslagent igjen? («Make America Great Again»)
USA er tross alt allerede storslagent, hvis man vurderer landet ut fra de mest grunnleggende økonomiske indikatorene.
USA står for mellom 15 % og 26 % av verdens BNP (avhengig av om man bruker nominelle tall eller justerer for kjøpekraft), og den amerikanske økonomien er større enn resten av G7-landene til sammen. Til tross for at både den kinesiske og den indiske befolkningen er fire ganger så stor som den amerikanske, er den amerikanske økonomien langt større enn både den kinesiske og indiske økonomien (nominelt). Gjennomsnittsinntekten til en amerikansk husholdning er langt høyere enn i noe annet land med mer enn 50 millioner innbyggere.
Når det er sagt, har USA en fryktelig lav innenlandsk sparerate og har svært store inntekts- og formuesforskjeller sammenlignet med andre utviklede land. Til tross for at USA bruker enorme summer på helsevesenet, kan amerikanere vise til langt dårligere helseresultater enn alle andre avanserte økonomier. Noen befolkningsgrupper har til og med synkende forventet levealder.
De fleste økonomer vil si at hvis USA skal bli enda mer storslagent, må landet styrke sine statsfinanser og få en bedre samfunnsmessig avkastning på de enorme helseutgiftene. USA må også oppnå mer inkluderende vekst, med stigende inntekter for det brede lag av befolkningen, spesielt for dem som befinner seg nederst i inntektsfordelingen.
På grunn av landets størrelse og systemiske betydning, har den økonomiske utviklingen i USA gjerne konsekvenser også for resten av verden. De siste tiårene har alle andre land som er en del av verdensøkonomien, tatt tre viktige trekk ved det amerikanske systemet for gitt: USAs enorme forsvarsutgifter (som styrket USAs allianser og som ga landet makt i møte med motstandere), USAs sentrale posisjon i det regelbaserte globale styringssystemet som oppsto etter andre verdenskrig, og USAs kolossale konsumetterspørsel (som man ikke snakker om like ofte).
Access every new PS commentary, our entire On Point suite of subscriber-exclusive content – including Longer Reads, Insider Interviews, Big Picture/Big Question, and Say More – and the full PS archive.
Subscribe Now
Ved utgangen av 2024 utgjorde det personlige forbruket 68 % av USAs BNP. Det amerikanske konsumet er svært høyt – både når vi sammenligner med andre økonomier i dag og over tid – og i USAs tilfelle har det vedvart i mange år. USAs andel av det samlede forbruket av varer i verden er også betydelig større enn den amerikanske økonomiens store andel av globalt BNP. Og fordi det er en sterk sammenheng mellom det amerikanske forbruket og USAs import, har resten av verden blitt avhengige av dette aspektet avUSAs økonomi. Dette gjelder både venner og fiender, og det gjelder leverandører av både livsnødvendigheter (som energi) og luksusvarer.
Med sine stadige trusler om høyere tollsatser på varer som importeres fra USAs største handelspartnere, ser president Donald Trump og hans rådgivere ikke ut til å la seg skremme av det faktum at en reduksjon av den samlede importen til USA nesten helt sikkert vil skade amerikanske forbrukere, enten gjennom høyere priser eller ved å tvinge USA til å øke landets sparerate når resten av verden vender oppmerksomheten andre steder.
Kan dette skje? Selv om USA står for 15 - 26 % av verdens BNP, er resten av verdensøkonomien fortsatt 3 - 5,5 ganger større. Det er derfor lett å forestille seg et scenario der andre land bestemmer seg for at de ikke lenger ønsker å være så avhengige av amerikanske forbrukere. Hvorfor ikke diversifisere?
Tenk på BRICS-landene, som har utvidet sin opprinnelige sammensetning (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) til å omfatte nye medlemmer og «partnerland». Hva om disse landene plutselig bestemte seg for å gjøre mer enn å holdesymbolske årlige toppmøter? I stedet for å diktere vilkårene for prosjekter i land som deltar i belte–vei-initiativet, kunne Kina begynne å tilby dem handels- og investeringsmuligheter med lave eller ingen tollsatser. Sammen med India – som har en befolkning som er fire ganger større enn den amerikanske befolkningen – kan det legge forholdene til rette for en eksplosiv vekst i verdenshandelen som ekskluderer USA.
På samme måtekan man se for seg en ny, mer utadvendt tysk regjering som endelig innser at den selvpålagte «gjeldsbremsen» har holdt landet tilbake. I likhet med den relativt nye Labour-regjeringen i Storbritannia, kan den tyske regjeringen vedta en politikk som ikke bare tillater, men stimulerer til mer låneopptak for å finansiere innenlandsk infrastruktur og forsvarsutgifter. Og hvorfor ikke ta opp igjen de franske forslagene om å utvikle et europeisk obligasjonsmarked, eller endelig gjøre alvor av å utvide det europeiske indre markedet til å omfatte alle varer og tjenester?
Hvis MAGA til syvende og sist hjelper alle med å bryte avhengigheten av amerikanske forbrukere, vil resten av verden ha mye å takke Trump for. De eneste taperne vil være vanlige amerikanere.
To have unlimited access to our content including in-depth commentaries, book reviews, exclusive interviews, PS OnPoint and PS The Big Picture, please subscribe
Recent demonstrations in Gaza have pushed not only for an end to the war, but also for an end to Hamas's rule, thus echoing Israel's own stated objectives. Yet the Israeli government, consumed by its own internal politics, has barely acknowledged this unprecedentedly positive development.
underscores the unprecedented nature of recent demonstrations in the war-ravaged enclave.
LONDON – Selv om vi bare befinner oss noen uker inn i Trumps andre presidentperiode, er tiden allerede inne for å spørre: Hva vil det si å gjøre USA storslagent igjen? («Make America Great Again»)
USA er tross alt allerede storslagent, hvis man vurderer landet ut fra de mest grunnleggende økonomiske indikatorene.
USA står for mellom 15 % og 26 % av verdens BNP (avhengig av om man bruker nominelle tall eller justerer for kjøpekraft), og den amerikanske økonomien er større enn resten av G7-landene til sammen. Til tross for at både den kinesiske og den indiske befolkningen er fire ganger så stor som den amerikanske, er den amerikanske økonomien langt større enn både den kinesiske og indiske økonomien (nominelt). Gjennomsnittsinntekten til en amerikansk husholdning er langt høyere enn i noe annet land med mer enn 50 millioner innbyggere.
Når det er sagt, har USA en fryktelig lav innenlandsk sparerate og har svært store inntekts- og formuesforskjeller sammenlignet med andre utviklede land. Til tross for at USA bruker enorme summer på helsevesenet, kan amerikanere vise til langt dårligere helseresultater enn alle andre avanserte økonomier. Noen befolkningsgrupper har til og med synkende forventet levealder.
De fleste økonomer vil si at hvis USA skal bli enda mer storslagent, må landet styrke sine statsfinanser og få en bedre samfunnsmessig avkastning på de enorme helseutgiftene. USA må også oppnå mer inkluderende vekst, med stigende inntekter for det brede lag av befolkningen, spesielt for dem som befinner seg nederst i inntektsfordelingen.
På grunn av landets størrelse og systemiske betydning, har den økonomiske utviklingen i USA gjerne konsekvenser også for resten av verden. De siste tiårene har alle andre land som er en del av verdensøkonomien, tatt tre viktige trekk ved det amerikanske systemet for gitt: USAs enorme forsvarsutgifter (som styrket USAs allianser og som ga landet makt i møte med motstandere), USAs sentrale posisjon i det regelbaserte globale styringssystemet som oppsto etter andre verdenskrig, og USAs kolossale konsumetterspørsel (som man ikke snakker om like ofte).
Introductory Offer: Save 30% on PS Digital
Access every new PS commentary, our entire On Point suite of subscriber-exclusive content – including Longer Reads, Insider Interviews, Big Picture/Big Question, and Say More – and the full PS archive.
Subscribe Now
Ved utgangen av 2024 utgjorde det personlige forbruket 68 % av USAs BNP. Det amerikanske konsumet er svært høyt – både når vi sammenligner med andre økonomier i dag og over tid – og i USAs tilfelle har det vedvart i mange år. USAs andel av det samlede forbruket av varer i verden er også betydelig større enn den amerikanske økonomiens store andel av globalt BNP. Og fordi det er en sterk sammenheng mellom det amerikanske forbruket og USAs import, har resten av verden blitt avhengige av dette aspektet avUSAs økonomi. Dette gjelder både venner og fiender, og det gjelder leverandører av både livsnødvendigheter (som energi) og luksusvarer.
Med sine stadige trusler om høyere tollsatser på varer som importeres fra USAs største handelspartnere, ser president Donald Trump og hans rådgivere ikke ut til å la seg skremme av det faktum at en reduksjon av den samlede importen til USA nesten helt sikkert vil skade amerikanske forbrukere, enten gjennom høyere priser eller ved å tvinge USA til å øke landets sparerate når resten av verden vender oppmerksomheten andre steder.
Kan dette skje? Selv om USA står for 15 - 26 % av verdens BNP, er resten av verdensøkonomien fortsatt 3 - 5,5 ganger større. Det er derfor lett å forestille seg et scenario der andre land bestemmer seg for at de ikke lenger ønsker å være så avhengige av amerikanske forbrukere. Hvorfor ikke diversifisere?
Tenk på BRICS-landene, som har utvidet sin opprinnelige sammensetning (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) til å omfatte nye medlemmer og «partnerland». Hva om disse landene plutselig bestemte seg for å gjøre mer enn å holdesymbolske årlige toppmøter? I stedet for å diktere vilkårene for prosjekter i land som deltar i belte–vei-initiativet, kunne Kina begynne å tilby dem handels- og investeringsmuligheter med lave eller ingen tollsatser. Sammen med India – som har en befolkning som er fire ganger større enn den amerikanske befolkningen – kan det legge forholdene til rette for en eksplosiv vekst i verdenshandelen som ekskluderer USA.
På samme måtekan man se for seg en ny, mer utadvendt tysk regjering som endelig innser at den selvpålagte «gjeldsbremsen» har holdt landet tilbake. I likhet med den relativt nye Labour-regjeringen i Storbritannia, kan den tyske regjeringen vedta en politikk som ikke bare tillater, men stimulerer til mer låneopptak for å finansiere innenlandsk infrastruktur og forsvarsutgifter. Og hvorfor ikke ta opp igjen de franske forslagene om å utvikle et europeisk obligasjonsmarked, eller endelig gjøre alvor av å utvide det europeiske indre markedet til å omfatte alle varer og tjenester?
Hvis MAGA til syvende og sist hjelper alle med å bryte avhengigheten av amerikanske forbrukere, vil resten av verden ha mye å takke Trump for. De eneste taperne vil være vanlige amerikanere.
Oversatt av Marius Gustavson