GENÈVA – I slutten av oktober vil en mellomstatlig arbeidsgruppe som jobber med menneskerettigheter og multinasjonale selskaper møtes igjen. Målet er å få på plass en internasjonal avtale for å holde disse selskapene ansvarlige. Arbeidsgruppen ble opprettet i 2014 av FNs menneskerettighetsråd og avholder årlige møter der en rekke menneskerettighetsforkjempere, miljøvernere og medlemmer av utviklingsorganisasjoner lojalt stiller opp. Men selv om mange land — for det meste i sør pluss Kina — sender representanter til disse møtene, ignorerer USA, Canada, Australia og Japan dem. EU sender en symbolsk delegasjon og bidrar ikke vesentlig til forhandlingene. Dette må endre seg.
Avtalen om forretningsforetak og menneskerettigheter vil være den første i sitt slag med støtte fra FN, og det har tatt rundt ti år å få den på plass. I 2011 godkjente FNs menneskerettighetsråd et sett med retningslinjer der det ble erklært at bedrifter «har et ansvar for å respektere menneskerettigheter». Næringslivsorganisasjoner støttet prinsippene og forpliktet seg til å følge dem. Det var viktig fordi de i utgangspunktet ikke var rettslig pålagt å gjøre det. Prinsippene var ikke-forpliktende, og det var umulig å kontrollere at bedriftene fulgte dem. Man forventet at nasjonale myndigheter ville forhindre eller straffe bedrifter som brøt menneskerettigheter — som ledd i statsmaktenes eksisterende ansvar i henhold til internasjonal lov.
I 2017 ble Frankrike det første landet som vedtok en lov som krever at store multinasjonale selskaper som holder til på fransk jord må gå gjennom egen virksomhet for å se om de tar hensyn til menneskerettigheter — i alle deler av verden der de opererer. Tidligere i år ble en lignende lov vedtatt i Tyskland. Den loven vil gjelde fra 2023. Og Europakommisjonen utarbeider nå et direktiv som vil ta for seg dette saksområdet og som vil gjelde for hele EU. Utkastet til den internasjonale avtalen inneholder også klausuler om selskapenes ansvar for å gå gjennom egen virksomhet og vurdere dette spørsmålet — nå også med offentlig tilsyn og håndhevelse. Hvis avtalen blir godkjent, vil dette ansvaret bli en verdensomspennende forpliktelse, noe som vil legge listen høyere for det globale næringslivet.
GENÈVA – I slutten av oktober vil en mellomstatlig arbeidsgruppe som jobber med menneskerettigheter og multinasjonale selskaper møtes igjen. Målet er å få på plass en internasjonal avtale for å holde disse selskapene ansvarlige. Arbeidsgruppen ble opprettet i 2014 av FNs menneskerettighetsråd og avholder årlige møter der en rekke menneskerettighetsforkjempere, miljøvernere og medlemmer av utviklingsorganisasjoner lojalt stiller opp. Men selv om mange land — for det meste i sør pluss Kina — sender representanter til disse møtene, ignorerer USA, Canada, Australia og Japan dem. EU sender en symbolsk delegasjon og bidrar ikke vesentlig til forhandlingene. Dette må endre seg.
Avtalen om forretningsforetak og menneskerettigheter vil være den første i sitt slag med støtte fra FN, og det har tatt rundt ti år å få den på plass. I 2011 godkjente FNs menneskerettighetsråd et sett med retningslinjer der det ble erklært at bedrifter «har et ansvar for å respektere menneskerettigheter». Næringslivsorganisasjoner støttet prinsippene og forpliktet seg til å følge dem. Det var viktig fordi de i utgangspunktet ikke var rettslig pålagt å gjøre det. Prinsippene var ikke-forpliktende, og det var umulig å kontrollere at bedriftene fulgte dem. Man forventet at nasjonale myndigheter ville forhindre eller straffe bedrifter som brøt menneskerettigheter — som ledd i statsmaktenes eksisterende ansvar i henhold til internasjonal lov.
I 2017 ble Frankrike det første landet som vedtok en lov som krever at store multinasjonale selskaper som holder til på fransk jord må gå gjennom egen virksomhet for å se om de tar hensyn til menneskerettigheter — i alle deler av verden der de opererer. Tidligere i år ble en lignende lov vedtatt i Tyskland. Den loven vil gjelde fra 2023. Og Europakommisjonen utarbeider nå et direktiv som vil ta for seg dette saksområdet og som vil gjelde for hele EU. Utkastet til den internasjonale avtalen inneholder også klausuler om selskapenes ansvar for å gå gjennom egen virksomhet og vurdere dette spørsmålet — nå også med offentlig tilsyn og håndhevelse. Hvis avtalen blir godkjent, vil dette ansvaret bli en verdensomspennende forpliktelse, noe som vil legge listen høyere for det globale næringslivet.