WARSAWA – Rett etter andre verdenskrig, kom den intellektuelle eksil-polakken Jerzy Giedroyc (som bodde i Paris) opp med en formulering som senere kom til å definere Polens utenrikspolitikk vis-à-vis nabolandene i øst: «Det vil ikke finnes et uavhengig Polen uten et uavhengig Belarus, Litauen og Ukraina».
Siden kommunismens fall, har dette vært en diplomatisk trosartikkel i Warsawa. Ukrainske patrioter, som har inspirert dagens ukrainske politikk, har tenkt på samme måte. Selv om Ukraina frigjør de russisk-okkuperte områdene helt og holdent, vil ikke polakker og ukrainere kunne føle seg ordentlig trygge så lenge den belarusiske diktatoren Aleksandr Lukasjenko fortsetter sitt langvarige vanstyre. Derfor virker en allianse mellom regjeringen til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og den belarusiske opposisjonen naturlig. Dessverre har vi ikke sett noe til dette.
Det vi derimot har sett er noen ukrainske ledere som har avvist potensielle partnere. Et eksempel på dette er hvordan Mykhailo Podolyak, en viktig rådgiver for Zelenskyj, reagerte på årets tildeling av Nobels fredspris, som går til den belarusiske menneskerettighetsforkjemperen Ales Bialiatski, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og det ukrainske senteret for sivile rettigheter. Podolyak skrev følgende i en twittermelding: «Nobelkomiteen har en interessant forståelse av ordet ‘fred’ hvis representanter for to land som angrep et tredje mottar Nobelprisen sammen. Verken russiske eller belarusiske organisasjoner var i stand til å organisere motstand mot krigen.»
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
Joseph S. Nye, Jr.
considers how China undermines its own soft power, traces the potential causes of a war over Taiwan, welcomes Europe’s embrace of “smart” power, and more.
Around the world, people increasingly live with the sense that too much is happening, too fast. Chief among the sources of this growing angst are the rise of artificial intelligence, climate change, and Russia's war in Ukraine – each of which demands urgent attention from policymakers and political leaders.
calls attention to the growing challenges posed by AI, climate change, and the war in Ukraine.
WARSAWA – Rett etter andre verdenskrig, kom den intellektuelle eksil-polakken Jerzy Giedroyc (som bodde i Paris) opp med en formulering som senere kom til å definere Polens utenrikspolitikk vis-à-vis nabolandene i øst: «Det vil ikke finnes et uavhengig Polen uten et uavhengig Belarus, Litauen og Ukraina».
Siden kommunismens fall, har dette vært en diplomatisk trosartikkel i Warsawa. Ukrainske patrioter, som har inspirert dagens ukrainske politikk, har tenkt på samme måte. Selv om Ukraina frigjør de russisk-okkuperte områdene helt og holdent, vil ikke polakker og ukrainere kunne føle seg ordentlig trygge så lenge den belarusiske diktatoren Aleksandr Lukasjenko fortsetter sitt langvarige vanstyre. Derfor virker en allianse mellom regjeringen til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og den belarusiske opposisjonen naturlig. Dessverre har vi ikke sett noe til dette.
Det vi derimot har sett er noen ukrainske ledere som har avvist potensielle partnere. Et eksempel på dette er hvordan Mykhailo Podolyak, en viktig rådgiver for Zelenskyj, reagerte på årets tildeling av Nobels fredspris, som går til den belarusiske menneskerettighetsforkjemperen Ales Bialiatski, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og det ukrainske senteret for sivile rettigheter. Podolyak skrev følgende i en twittermelding: «Nobelkomiteen har en interessant forståelse av ordet ‘fred’ hvis representanter for to land som angrep et tredje mottar Nobelprisen sammen. Verken russiske eller belarusiske organisasjoner var i stand til å organisere motstand mot krigen.»
To continue reading, register now.
Subscribe now for unlimited access to everything PS has to offer.
Subscribe
As a registered user, you can enjoy more PS content every month – for free.
Register
Already have an account? Log in