Davos-elitens dystre skjebne

BERLIN – De siste 14 årene har ikke sett så lystige ut for «Davos Man». Begrepet ble opprinnelig gjort kjent av den nå avdøde statsviteren Samuel P. Huntington (Harvard University) som med dette ønsket å beskrive en ny overklasse av mennesker som forkynte globaliseringens nødvendigheter. Ifølge ham ønsket Davos-eliten at nasjonale grenser skulle opphøre og at markedets logikk skulle ta over for nasjonal politikk.

Men siden den globale finanskrisen i 2008, har politikken i stadig større grad trumfet den økonomisk logikken — en trend som toppet seg i 2016 med valget av Donald Trump som amerikansk president og med Brexit-avstemningen i Storbritannia. Begge hendelser var et tilbakeslag for Davos-elitens visjon om en friksjonsløs verden styrt (men ikke drevet) så effektivt som mulig gjennom «multi-interessent-prosesser».

Under årets samling i Davos sto deltakerne stilt overfor en enda større utfordring enn nasjonal politikk: et fornyet fokus på geopolitikk. Temaet for årets møte i Verdens økonomiske forum var «historien ved et vendepunkt» — en erkjennelse av at vi har nådd slutten på «historiens slutt». Selv om verdensanskuelsen som har preget dette forumet tilsier å fremme samarbeid med mål om å skape «en verden», er den nye dagsordenen nødvendigvis preget av spørsmål knyttet til splittelse og konflikt.